lille tuppa i veke 14 og i veke 17!
magen i uke 30
tirsdag 25. august 2009
ja, da er vi inne i trede trimester.. så kansje på tide å begynne å skrive litt, viss en ska huske det seinere:)
jeg kom hjem fra Calgary, Canada 23.januar etter å ha vært der ca en måned.. da hadde min kjære hatt et uhell på jobb og gikk på krykker med brukken fot..
så jeg begynnte på jobb i barnehagen igjen og alt var egentlig helt greit:)
tidlig i april kom der en liten misstanke på at noe ikke var slik det pleide, og det viste seg å stemme! etter en haug med svake tester, ble det konstantert med legen den 18. april at vi skulle bli foreldre!
sjokket var ganske stort, men vi tok det med ro og var enig om å gjøre det beste ut av det. Claus var nok litt mer vettskremt enn han turte å gi uttrykk for..!
så gikk ukene og alt var nytt og spennende, men veldig skummelt! mange spørsmål og få svar hadde vi! var vi virkelig klare?? er vi i stand til å ta oss av en liten? hva med årene fremover? utdanning, jobb og økonomi? vi kom frem til at det finnes dem som er verre stillt enn oss på mye, men som likevel klarer seg fint! dessuten har jo barnet tross alt 6 unge besteforelde og 5 oldeforeldre mellom 67 og 83år, så vi står ikke helt alene!
stor og fin leilighet og biler har vi, og det er ingenting i veien for å begynne å bruke pengene mer fornuftig likevel.. så dette skal vi klare om vi vil det!
SÅ SNUDDE DET...
så kom vi til uke 8... da snudde ting helt på hodet! jeg ble etter hvert veldig dårlig, å brukte mer tid hengende over do enn på noe annet.. slik fortsatte det og jeg så ikke noen ende på det!
jeg var til legen på kontroll i uke 12. da hadde jeg gått ned 4,5kg de to siste ukene og hadde ikke noe energi til overs. jeg håpte på å få litt hjelp og informasjon med legen, men ble litt betenkt når legen selv ikke klarte å bruke termin-hjulet selv og jeg måtte vise hvordan det skulle gjøres.. fikk til slutt små blå pehenergan piller mot kvalmen, og jeg troddde at det kom til å ordne seg!
vel, tok gleden på forskudd, for etter tre dager på phenergan funket det ikke lenger og jeg ble dårligere enn noen gang! jeg var inn og ut hos legen flere ganger i løpet av de to-tre neste ukene uten at de kunne hjelpe..
jeg tok etter hvert kontakt med Jordmor, for jeg følte jeg ikke fikk noe ut av å gå til legen, da de ikke visste særlig mye om graviditet.. Da jeg i uke 16 fortalte jormor om kvalmen og de tidligere lege-besøkene ble hun utrolig hissig! hun mente det var uforsvarlig og at vektnedgang på 9kg over 6 uker var grunn til å reagere! Jeg følte endelig at jeg var i gode hender!
videre mente hun at om det fortsatte så skulle jeg legges inn på sykehus for å få veske intravenøst.. heldig vis snudde det og jeg ble bedre de neste to ukene og vekttapet stoppet på litt over 10kg i uke 18.
ellers var vi på privat ultralyd i uke 15. for å sjekke at alt sto bra til med den lille etter disse tøffe ukene.. og det gjorde det heldig vis! vi fikk se en liten baby, med to armer, og to bein, stoort hode med nese og øyne, og han kunne suge på tommel alle rede! men jordmor på denne ultralyden mente han lå nesten en uke bak i størrelse, men at det ikke trengte å bety noe så tidlig.. vi fikk også med et bilde der det så ut som en liten gutt!
BEDRE TIDER!
nå ca i uke 18 hadde jeg fått mindre rumpe, flat mage og større pupper enn jeg noen gang har hatt! ganske ironisk med tanke på at jeg snart var halvveis i et svangerskap! men helt greitt siden sommern kom og jeg hadde fått tilbake litt matlyst og at det snart var på tide med ordinær ultralyd!
vi hadde også begynnt å merke bevegelser, både på innsiden og utsiden på denne tiden. det var en aktiv og sterk krabat inni der!
19.juni hadde vi time til ultralyd på sykehuset. vi klarte selvfølgelig å bomme på ferga, og ble da en del forsinka.. da vi endelig kom inn på venterommet møtte jeg lærern min fra 10.klasse! hun skulle også på ultralyd, og syns det var rart å se meg der! ellers så var denne ultralyden litt mer spennende, og det viste litt mer enn fra første gang. vi kunne nå se 4 friske hjertekammer, to store fine hjernehalvdeler, to nyrer og blære med innhold, vi kunne telle fingre på ene hånda og så at hun sugde på tommel igjen! hun hadde ikke vokst så mye jeg hadde håpet på, og var nå ca 9 dager bak i følge gjennomsnittsmål, så nå fikk vi ny termin, 26. november..
videre ville vi vite kjønn, men den lille var veldig sjenert og ville ikke vise noen ting! klistra sammen beina å nekta å bevege seg noe til tross for gode forsøk fra jormor! jaja.. vi fikk bare vente å se da...
det ble til at vi bestillte enda en privat ultralyd på mr-klinikken på moa, kunn for å få vite dette, for vi var veldig nysgjerrig!
15. juli kom vi inn på den tredje ultralyden, og jeg ble overrasket over hvor mye den hadde vokst de siste 4 ukene! smån hadde jo blitt stor! jodmor målte opp og ned og hit og dit og hun var fortsatt litt liten.. men dette kunne være arvelig mente hun, i og med at både jeg og pappan var små når vi kom, med mine 2900g og 48cm og hans 2600g og 46cm så ligger vi litt under dagens gjennomsnitt!
videre fortalte vi at vi hadde stor tru på at det var gutt, og at det virket usansynlig at det var ei jente inni der.. å jodmora styrte på for å se om hun fant noe utstyr, noe hun ikke gjorde! men hun mente hun så formene på at det var ei jente, og var ganske så sikker på at det var ei tulle!
det ble en total-omstilling, men det var helt greitt! så ble det shoppe litt rosa,M
og bestemor fikk "jente" i bursdagsgave! Men så gjenstår det bare å se om det stemmer i november, eller om den lille har lurt oss!
ellers er det ingen tegn til magen i uke 22 heller!
15 uker igjen! og litt småpanikk!
da vi bikka 25 uker fikk jeg litt åndenød og småpanikk, det er jo "bare" 15 uker igjen!! vi har mye igjen å gjøre!
vi begynte å få litt orden på utstyr, selv om ingenting annet enn bilsete og litt klær hadde komt i hus. vogn var valgt ut, men vi ville vente å se 2010modellene for vi bestillte.. og de ikke kom ikke før i midten/slutten av august..
ellers har jeg fått god oppfølging av jordmor hittil, og gleder meg nesten til neste time! føler meg nå i fin form, og har ikke sett særlig til magen enda..
28.fullførte uker, og inn i siste trimester! tiden flyr fort, 28 uker har passert og det er 12 igjen! vi har nå bestillt vogn og time til 3D ultralyd, og skal utover 1.september for å se lilletuppa og for å hente vogna! å jeg gler meg slik!:D
videre har vi begynnt å rydde i skap og skuffer for det gikk opp for meg at vi trenger mer plass og mindre unødvendige ting! har gitt bort halve klesskapet mitt, og det er deilig å finne det en trenger istede for å måtte snu opp ned på alt, å likevel ikke finne det!
og så har jeg invistert i mammabukse, med slik stygg strikk over magen.. men har ikke bruk for den enda, men greit å ha nå, så kan den brukes i tre månder istede for bare to.. :)
ellers så tror jeg jeg gler meg til jul.. har fått en ting for jule-ting, som masse mandariner, og jeg har baka julemenn og kransekakepinner, og gler meg villt til pepperkakene og julebrusen kommer i butikken! og for å ikke snakke om pinnekjøtt!!
har ellers hatt behov for salt lakris, kakao, pepper, blomkål og brød med fårepølse, agurk og gastromat...
så jeg begynnte på jobb i barnehagen igjen og alt var egentlig helt greit:)
tidlig i april kom der en liten misstanke på at noe ikke var slik det pleide, og det viste seg å stemme! etter en haug med svake tester, ble det konstantert med legen den 18. april at vi skulle bli foreldre!
sjokket var ganske stort, men vi tok det med ro og var enig om å gjøre det beste ut av det. Claus var nok litt mer vettskremt enn han turte å gi uttrykk for..!
så gikk ukene og alt var nytt og spennende, men veldig skummelt! mange spørsmål og få svar hadde vi! var vi virkelig klare?? er vi i stand til å ta oss av en liten? hva med årene fremover? utdanning, jobb og økonomi? vi kom frem til at det finnes dem som er verre stillt enn oss på mye, men som likevel klarer seg fint! dessuten har jo barnet tross alt 6 unge besteforelde og 5 oldeforeldre mellom 67 og 83år, så vi står ikke helt alene!
stor og fin leilighet og biler har vi, og det er ingenting i veien for å begynne å bruke pengene mer fornuftig likevel.. så dette skal vi klare om vi vil det!
SÅ SNUDDE DET...
så kom vi til uke 8... da snudde ting helt på hodet! jeg ble etter hvert veldig dårlig, å brukte mer tid hengende over do enn på noe annet.. slik fortsatte det og jeg så ikke noen ende på det!
jeg var til legen på kontroll i uke 12. da hadde jeg gått ned 4,5kg de to siste ukene og hadde ikke noe energi til overs. jeg håpte på å få litt hjelp og informasjon med legen, men ble litt betenkt når legen selv ikke klarte å bruke termin-hjulet selv og jeg måtte vise hvordan det skulle gjøres.. fikk til slutt små blå pehenergan piller mot kvalmen, og jeg troddde at det kom til å ordne seg!
vel, tok gleden på forskudd, for etter tre dager på phenergan funket det ikke lenger og jeg ble dårligere enn noen gang! jeg var inn og ut hos legen flere ganger i løpet av de to-tre neste ukene uten at de kunne hjelpe..
jeg tok etter hvert kontakt med Jordmor, for jeg følte jeg ikke fikk noe ut av å gå til legen, da de ikke visste særlig mye om graviditet.. Da jeg i uke 16 fortalte jormor om kvalmen og de tidligere lege-besøkene ble hun utrolig hissig! hun mente det var uforsvarlig og at vektnedgang på 9kg over 6 uker var grunn til å reagere! Jeg følte endelig at jeg var i gode hender!
videre mente hun at om det fortsatte så skulle jeg legges inn på sykehus for å få veske intravenøst.. heldig vis snudde det og jeg ble bedre de neste to ukene og vekttapet stoppet på litt over 10kg i uke 18.
ellers var vi på privat ultralyd i uke 15. for å sjekke at alt sto bra til med den lille etter disse tøffe ukene.. og det gjorde det heldig vis! vi fikk se en liten baby, med to armer, og to bein, stoort hode med nese og øyne, og han kunne suge på tommel alle rede! men jordmor på denne ultralyden mente han lå nesten en uke bak i størrelse, men at det ikke trengte å bety noe så tidlig.. vi fikk også med et bilde der det så ut som en liten gutt!
BEDRE TIDER!
nå ca i uke 18 hadde jeg fått mindre rumpe, flat mage og større pupper enn jeg noen gang har hatt! ganske ironisk med tanke på at jeg snart var halvveis i et svangerskap! men helt greitt siden sommern kom og jeg hadde fått tilbake litt matlyst og at det snart var på tide med ordinær ultralyd!
vi hadde også begynnt å merke bevegelser, både på innsiden og utsiden på denne tiden. det var en aktiv og sterk krabat inni der!
19.juni hadde vi time til ultralyd på sykehuset. vi klarte selvfølgelig å bomme på ferga, og ble da en del forsinka.. da vi endelig kom inn på venterommet møtte jeg lærern min fra 10.klasse! hun skulle også på ultralyd, og syns det var rart å se meg der! ellers så var denne ultralyden litt mer spennende, og det viste litt mer enn fra første gang. vi kunne nå se 4 friske hjertekammer, to store fine hjernehalvdeler, to nyrer og blære med innhold, vi kunne telle fingre på ene hånda og så at hun sugde på tommel igjen! hun hadde ikke vokst så mye jeg hadde håpet på, og var nå ca 9 dager bak i følge gjennomsnittsmål, så nå fikk vi ny termin, 26. november..
videre ville vi vite kjønn, men den lille var veldig sjenert og ville ikke vise noen ting! klistra sammen beina å nekta å bevege seg noe til tross for gode forsøk fra jormor! jaja.. vi fikk bare vente å se da...
det ble til at vi bestillte enda en privat ultralyd på mr-klinikken på moa, kunn for å få vite dette, for vi var veldig nysgjerrig!
15. juli kom vi inn på den tredje ultralyden, og jeg ble overrasket over hvor mye den hadde vokst de siste 4 ukene! smån hadde jo blitt stor! jodmor målte opp og ned og hit og dit og hun var fortsatt litt liten.. men dette kunne være arvelig mente hun, i og med at både jeg og pappan var små når vi kom, med mine 2900g og 48cm og hans 2600g og 46cm så ligger vi litt under dagens gjennomsnitt!
videre fortalte vi at vi hadde stor tru på at det var gutt, og at det virket usansynlig at det var ei jente inni der.. å jodmora styrte på for å se om hun fant noe utstyr, noe hun ikke gjorde! men hun mente hun så formene på at det var ei jente, og var ganske så sikker på at det var ei tulle!
det ble en total-omstilling, men det var helt greitt! så ble det shoppe litt rosa,M
og bestemor fikk "jente" i bursdagsgave! Men så gjenstår det bare å se om det stemmer i november, eller om den lille har lurt oss!
ellers er det ingen tegn til magen i uke 22 heller!
15 uker igjen! og litt småpanikk!
da vi bikka 25 uker fikk jeg litt åndenød og småpanikk, det er jo "bare" 15 uker igjen!! vi har mye igjen å gjøre!
vi begynte å få litt orden på utstyr, selv om ingenting annet enn bilsete og litt klær hadde komt i hus. vogn var valgt ut, men vi ville vente å se 2010modellene for vi bestillte.. og de ikke kom ikke før i midten/slutten av august..
ellers har jeg fått god oppfølging av jordmor hittil, og gleder meg nesten til neste time! føler meg nå i fin form, og har ikke sett særlig til magen enda..
28.fullførte uker, og inn i siste trimester! tiden flyr fort, 28 uker har passert og det er 12 igjen! vi har nå bestillt vogn og time til 3D ultralyd, og skal utover 1.september for å se lilletuppa og for å hente vogna! å jeg gler meg slik!:D
videre har vi begynnt å rydde i skap og skuffer for det gikk opp for meg at vi trenger mer plass og mindre unødvendige ting! har gitt bort halve klesskapet mitt, og det er deilig å finne det en trenger istede for å måtte snu opp ned på alt, å likevel ikke finne det!
og så har jeg invistert i mammabukse, med slik stygg strikk over magen.. men har ikke bruk for den enda, men greit å ha nå, så kan den brukes i tre månder istede for bare to.. :)
ellers så tror jeg jeg gler meg til jul.. har fått en ting for jule-ting, som masse mandariner, og jeg har baka julemenn og kransekakepinner, og gler meg villt til pepperkakene og julebrusen kommer i butikken! og for å ikke snakke om pinnekjøtt!!
har ellers hatt behov for salt lakris, kakao, pepper, blomkål og brød med fårepølse, agurk og gastromat...
Abonner på:
Kommentarer (Atom)