den store dagen kom, endelig, TERMIN!
og det ble som legen hadde sagt på ultralyd, at lisja skulle komme 26.november. slik gikk dagen:
jeg våknet i nitiden om morgenen, som vanlig, og hadde en merkelig følelse på at “nå, i dag er noe annerledes..!” planen for dagen var å reise til Moa og handle inn det siste til baby’n.. jeg følte for å søve et par timer til og la meg derfor ned igjen.
jeg sto opp i 12tiden og tok en dusj og sminka meg og gjorde meg klar til å hive meg i bilen, helt til fornuften tok meg. tenk om det tar seg opp og jeg må kjøre inn igjen på Stranda for å hente pappan, og så kjøre ut igjen på sykehuset.. nei, jeg kunne heller gå i butikker her hjemme, kanskje de hadde noe av det jeg hadde tenkt å kjøpe.. slik ble det, og iløpet av disse timene var det ivertfall 5-6stk som lurte på når det skulle skje. jeg fikk kjøpt ullpysj, smukker, ammebh osv. og så tok jeg storhandel på rema 1000. nå var klokken kommet til ca 16.00, og jeg var sikker på at det ikke var falsk alarm!
jeg ringte til Claus og sa at han måtte være klar til å komme fra jobb om jeg trengte det. han ble selvfølgelig veldig utolmodig, og masa om at jeg måtte ringe jordmora, og legen og sykehuset og de fleste andre. jeg ville vente litt til å se det ann, det var ikke vondt enda, men dette var definnitivt rier! overraskende nok var jeg rolig og avslappet, og ikke det minste stresset!
da klokken nærmet seg 5 ringte jeg legen, for å ha gjort det i rimelig tid, jeg fikk komme på sjekk og hun mente detvar lenge igjen og at det ikke var noe åpning, da var klokken 18.00 jeg dro hjem igjen..
den neste timen tok det seg opp og jeg følte at det var på tide å få mamma til å hente hunden, slik vi kunne dra når jeg ville det. hun kom og ville nesten jage oss utover til sykehuset.. jeg var fortsatt rolig, selv om riene nå kjentes ganske godt ok kom med ca 5min mellomrom. vi satt oss i bilen 18.30, og hadde en og en halv time å kjøre.
vi kom på magerholm og bommet på fergen med max 2minutter, det varde lengste 20minuttene jeg hadde ventet på neste ferge.. vi satt og tok tiden, nå var det 3-4minutt imellom, og de var kraftige, men fortsatt ikke særlig vondt. ferga kom og vi raste av gårde til sykehuset. jeg fikk for meg at jeg skulle bære baggen min selv, noe jeg også gjorde, men jeg måtte nok se realiteten da valget sto mellom heis eller trapp 8 etasjer opp..
vel oppe på føden fikk vi et lite rom for å registrere fosterlyd og styrken på riene. dama på naborommet hylte og bar seg noe forferdelig og jeg fikk litt hetta, men det gikk greitt.. nå var klokken over ni, og det ble konstantert hele 5cm åpning! av nesten “ingenting”! dette gikk foreløpig overraskende fort og med forholdsvis lite smerte. det likte vi!
ca halv 10 gikk vannet og ting ble litt heftigere, nå kom riene tett og de var intense og varte lenge, men enda var det ikke så vondt som jeg hadde forestillt meg, så dette gikk fint!
i 11tiden fikk jeg tilbudet om epidural, og akkepungtur.. jeg prøvde akepunktur først, og fikk en nål i hodet og fire på magen,men ingen virkning! jeg takket ja til epidural, ikke fordi smertene var så store, men jeg visste at det kunne ta både en og to timer før anestesilegen hadde mulighet til å komme å sette den, og jeg visste jo at det skulle bli verre før det var over!
riene var veldig kraftige, og kom tett som hagl, på det meste hadde jeg 7rier på 10 minutt, der riene varte godt over ett minutt.. det var ikke så vondt i seg selv, bare utrolig slitsomt, jeg sto og gikk hele tiden, det føltes best. det virket meningsløst å ligge i sengen å bare “vente”
litt over 12 kom anestesilegen som skulle sette epiduralen, takk gud og en kvann for det! men han brukte en EVIGHET på å gjøre seg klar til å sette den, og rota med utstyr og mente jeg skulle sitte fint å vente, noe jeg ikke hadde tenkt til, for jeg skulle stå! vi ble enig, jeg satt fint og han steriliserte ryggen og forteller meg hva han gjør og at jeg må ha hendene slik og såmm fordi jeg ikke skulle ta på ryggen før han va ferdig.. som om jeg ikke viste det da?!?
nå når epiduralen fungerte var jeg i himmelen, og jeg fikk slappe av! jeg sov meg gjennom 45minutter med rier, hengende over en preikestol.. litt over ett våknet jeg og fikk fart på jordmoren, nå skjedde det noe mer her! etter ti minutter med pressing var lille Emilie her!
klokken 01.26, den 27.november 2009 kom hun. Hun var 3230gram, 48cm lang og 33cm rundt hodet! Hun var veldig lik pappan, og hadde masse masse masse hår!
